Smiehåndboka

Hvordan rå telemetri smis om til innsikt

Fysikken og matematikken bak hvert mål — intuisjonen, likningene, hvordan vi faktisk regner dem ut fra et GPX-spor, og hvordan tallene skal leses. Vi starter med effektberegningen.

Effekt

Det mekaniske arbeidet bak farten — sammenlignbart i alt terreng.

Hvorfor effekt?

Farten forteller hvor raskt løypa gikk forbi; pulsen forteller hvor hardt motoren svarte. Begge er symptomer. Effekt — det mekaniske arbeidet du leverer hvert sekund — er årsaken under dem, og i motsetning til fart er den sammenlignbar på flatt, i motbakke og i motvind. 20 km/t opp en 6 %-bakke og 20 km/t på flata er helt ulike anstrengelser; samme watt på begge er samme anstrengelse. Det er derfor effekt er den ærlige valutaen for disponering.

Effektbalansen

For å holde jevn fart må effekten en skiløper produserer balansere nøyaktig effekten som tapes til omgivelsenes motstandskrefter. Normalisert på kroppsmasse (så tallet er watt per kilo og ikke trenger vekt), blir balansen:

p = g·(μ·cosθ + sinθ)·v + ½·ρ·(CdA/m)·v³ + a·v

masse-normalisert mekanisk effekt, i W/kg

p
mekanisk effekt per kilo (W/kg)
g
tyngdeakselerasjon, 9,81 m/s²
μ
ski–snø-friksjon (dagens glid)
θ
stigningsvinkel (fra glattet stigning)
v
fart (m/s)
ρ
lufttetthet, ≈1,225 kg/m³
CdA/m
luftmotstandsareal per kilo kroppsmasse
a
akselerasjon (dv/dt)

De fire motstandene

Hvert ledd er en kraft skiløperen bruker watt på å overvinne:

  • ►Tyngde (sinθ·v) — å løfte kropp og utstyr opp bakken. Dominerer i motbakke; negativ i utforbakke (bakken gir energien tilbake).
  • ►Friksjon (μ·cosθ·v) — ski som glir mot snø. Alltid til stede, også på flata — derfor koster langrenn, ulikt flat løping, aldri null ytre effekt.
  • ►Luftmotstand (½ρ·(CdA/m)·v³) — vokser med kuben av farten, så den biter bare ved høy fart og i utforbakke.
  • ►Kinetisk (a·v) — kostnaden ved å akselerere. Midler seg til omtrent null over en runde (du ender nær farten du startet med).

Det en skiløper ikke kan

En skiløper kan ikke produsere negativ effekt. I utforbakke leverer tyngdekraften energien, ikke musklene, så der balansen blir negativ leser vi framdriftseffekten som null. Luftmotstanden oppfører seg også dårlig ved fart: den skalerer som v³, så noen få raske eller GPS-feilede punkter ville ellers sprenge estimatet.

Hvorfor utforbakker leser nær null

Over omtrent 9 m/s (≈32 km/t) går skiløperen ned i huk og sklir i stedet for å skyve fra (Gløersen et al.). Vi setter et tak på farten i motstands-/kinetikkleddene der og toner framdriftseffekten ned til null ved ~12 m/s — det matcher både fysikken og demper v³-toppene. Snittet er tidsvektet (arbeid ÷ tid), det fysisk korrekte gjennomsnittet, og vi glatter signalet før vi kutter, så akselerasjonsstøy ikke kan dra det opp.

Watt per kilo, og watt

Estimatet er masseuavhengig, så primærtallet er W/kg — direkte sammenlignbart mellom utøvere. Legg inn en kroppsvekt, så ganger vi opp til absolutte watt for nøkkeltallene; formen på kurven er identisk uansett.

Kalibrering til dagen og utøveren

To ledd — snøfriksjonen μ og luftmotstandsarealet CdA — måles ikke; de avhenger av smøring, snø og kroppsstilling. Litteraturverdier (μ≈0,03, CdA/m≈0,0075) er bare et utgangspunkt. Vi forbedrer dem i en falltrapp, med den mest pålitelige kilden for hvert løp:

Fra mest til minst spesifikt:

  • ►Løpets egne motbakker — bratte bakker domineres av tyngde, så effekten der er sikker uansett μ/CdA. Pulsen i bakkene fester utøverens puls-til-effekt-linje, som vi tar med ut på flata for å løse ut dagens μ.
  • ►Startfeltet — alle gikk på samme snø den dagen, så løps-kalibreringene samles til én robust μ for hele konkurransen.
  • ►Litteraturverdier — når ingenting bedre finnes.

Forholdene hører til løypa

Snøfriksjonen μ endrer seg med forholdene, og luftmotstandsarealet CdA avhenger av stilling og løpsmiljø. Avlesningen kalibrerer først fra løpets egne bakker; er det for lite grunnlag, bruker den robuste feltforhold fra samme løype og dag før den faller tilbake til litteraturverdier.

Normalisert effekt og soner

Normalisert effekt (fjerdepotens-snittet av det glattede sporet) vekter rykk tyngre enn et vanlig snitt, og tilnærmer den metabolske kostnaden ved en variabel innsats. Det er et sykkelbegrep og bare løst validert for langrenn, så vi merker det som eksperimentelt. Effektsoner deler tiden i absolutte W/kg-bånd forankret i feltdata.

Hva dette ikke er

Dette er et estimat fra GPS og puls, ikke en avlesning fra en kraftmålende stav. Det er best til å følge trender og sammenligne terreng, ikke til å hevde at watt er watt. Én ærlig begrensning: i et hardt løp kan pulsen mette seg nær maks i hver bakke og slutte å følge effekten, så et løp kan falle tilbake på feltforhold eller litteraturverdier.

Disponering og stigningsjustert fart

Kommer snart

Flate ut terrenget for å se om du falt av, rykket, eller holdt.

Aerob frakobling

Kommer snart

Når motoren driver bort fra farten — utholdenhet, tallfestet.

Vind

Kommer snart

Dele vinden i med-, mot- og sidekomponenter langs løypa.

Vil du heller ha de korte definisjonene? Se Målguiden. For forskningen bak alt sammen, les oppgaven.